Norges klimamål kan være ti år for sent
Norge har satt et mål om å kutte 55 prosent av egne utslipp innen 2030. Men foreløpig ser det ut til at vi bare vil nå 26,4 prosent av dette målet – mindre enn halvparten. Regjeringen ligger dårlig an sammenlignet med fjoråret da Norge var på vei til å kutte 30,4 prosent innen 2030, ifølge statsbudsjettet.
Sveinung Rotevatn fra Venstre kaller regjeringen for den verste i Norges historie når det gjelder klima. Selv i 2040 ser det ikke ut til at regjeringen vil nå målet for 2030. Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandler med SV for å sikre flertall for budsjettet, men SV er langt fra fornøyd med klimapolitikken som er foreslått.
Regjeringen planlegger fortsatt å kjøpe kvoter for å kompensere for utslipp vi ikke klarer å kutte selv. Dette kan bli dyrt, spesielt når EU reduserer antall tilgjengelige kvoter. Kritikere som Arild Hermstad fra MDG mener at regjeringen gir opp å nå klimamålene og at gapet mellom mål og virkelighet øker.
Det er viktig å forstå at Norge har internasjonale mål gjennom Parisavtalen som vi ser ut til å nå, men vi sliter med å nå våre egne klimamål. Dette skyldes blant annet at den kvotepliktige sektoren ikke leverer på utslippskutt som forventet. Regjeringen har foreslått flere tiltak i statsbudsjettet for å forsøke å nå målene, men det gjenstår å se om disse vil være tilstrekkelige.
Analyse: Norge står overfor en utfordring med å nå egne klimamål, og regjeringen har fått kritikk for å ikke være ambisiøs nok i klimapolitikken. Dette kan ha økonomiske konsekvenser for landet, spesielt hvis vi må kjøpe store mengder kvoter for å kompensere for manglende utslippskutt. Det er viktig at politikerne tar nødvendige grep for å sikre en bærekraftig fremtid for Norge og for å unngå høye kostnader knyttet til klimakompensasjon.
